Skip to content

Vie héroïque

April 29, 2010

Jeg har tyvstartet filmfestivalen med å se film i ordninært format på liten skjerm, men for en stor film og for en opplevelse. Jeg er fortsatt ekstatisk, og har begynt å strø om meg med franske ord jeg ikke kan.

Mitt forhold til Gainsbourg, eller Serge blant venner, har inntil i går vært flyktig og tilfeldig. Etter å ha levd meg inn i livet hans gjennom to vidunderlige timer føler jeg både at jeg har blitt fransk og at jeg har fått en ny venn. Flere venner faktisk. Det gjorde inntrykk at Lucy Gordon, som spiller Jane Birkin, begikk selvmord før filmen ble publisert. Jeg fant et bilde av henne (og Hunden) på http://www.cinemovies.fr:

Som sagt har Serge og jeg ikke tilbrakt altfor mye tid sammen til nå. “Je T’Aime… Moi Non Plus” har jeg hørt på, og leser på Spotify at denne ironisk nok ble liggende på amerikanske hitlister på 69. plass i ukesvis. Jeg kan også anbefale klippet fra et fransk live TV-show i 1986 med Whitney Houston:

Jeg leser så og si aldri anmeldelser på forhånd av filmer jeg vil se (dvs jeg skumleser, og ser på bilder, overskrifter og terningkast), så dere får ikke mer om handlingen i filmen enn det dere har fått til nå (ingenting med andre ord). Men filmen anbefales på det varmeste. Jeg lo, gråt, ble irritert, rørt og glad om hverandre. Jeg sier bare en ting (på et språk jeg ikke kan): Il’est Magnifique

Advertisements
No comments yet

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: