Skip to content

Del 2 – Sagaen om bistand

April 12, 2011

Første del av denne føljetongen var en liten beretning om motivasjonen for informasjonsreisen jeg har lagt ut på og førsteinntrykket jeg fikk. Det er et stort og fragmentert felt jeg prøver å forstå med liten fagkunnskap og en del fordommer i lasten. Fordommer skapt gjennom å ha levd i Afrika, skapt av norske medier og lesing av bøker som Dead Aid. ”Bistand virker ikke” eller ”Bistand fremmer ikke demokrati, tvert om (hvem kan holde sin regjering ansvarlig hvis den hvert år får fylt opp brorparten av statsbudsjettkontoen sin uansett hvor hva slags politikk de fører) “.

Men hold på hestene dine. Tiden har ikke kommet for å være kritisk til resultatene av norsk bistand. Først må vi forstå hva vi snakker om. La oss se på hva bistand skal gjøre, hvem som bestemmer og hvordan pengene strømmer.

Norsk bistand top-down

Vi begynner med som er med på moroa:

  • Stortinget lager målsetningene for utviklingssamarbeid og beslutter statsbudsjettpostene som skal gå til dette.
  • Regjeringen foreslår retningslinjer for utviklingssamarbeid, og lager forslag til bistandsbudsjett.
  • Utenriksdepartementet står for utformingen av bistandspolitikken, og forvalter samarbeidet med multilaterale organsiasjoner og stat-til-stat samt nødhjelp
  • Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) er en fagetat som gir faglige råd til de som forvalter bistanden, og er ansvarlig for kvalitetssikring og evaluering
  • Norfund er Statens Investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, og skal bidra til øknomisk utvikling i fattige land gjennom investeringer i lønnsomme bedrifter.
  • Norske ikke-statlige organisasjoner (sikkert kjent for mange som Non-governmental Organisations – NGOer) er aktører som Kirkens Nødhjelp, Redd Barna Norge, Norges Røde Kors, Flyktningehjelpen og Norsk Folkehjelp (og mange flere, men dette er de fem største) – i tillegg har vi internasjonale og lokale NGOer som Norge støtter
  • Multilaterale organisasjoner som er diverse FN-organer, Verdensbanken, reginale utviklingsbanker, GAVI og flere
  • Offentlig sektor i mottakerland
  • Offentlig sektor i Norge/andre giverland
  • Diverse – i denne oppsamlingsposten har jeg lagt privat sektor (som f.eks kan søke støtte til prosjekter mm) og de samarbeidspartnere Norad omtaler som “uspesifisert”

I teksten over dukket det opp et nytt begrep, nemlig multilateral. Multilateral betyr flersidig, og her betyr det at flere stater samarbeider med en internasjonal institusjon som f.eks FN og der bistanden går til bestemte satsningsområder/fagområder. Bilateral bistand er bistand gitt direkte til et annet land, mens en siste variant er multi-bilateral der bistanden er øremerket fra ett land til et annet, men blir administrert av en internasjonal instutisjon.

Hva skal bistand gjøre?

Det står skrevet i Norad.no under overskriften ”Norsk utviklingspolitikk” at:

Norsk bistand skal bidra til varige bedringer i økonomiske, sosiale og politiske kår for befolkingen i utviklingslandene, med særlig vekt på at hjelpen skal komme de fattigste til gode.

Videre skal den norske bistanden støtte opp om arbeidet om å nå FNs tusenårsmål. Dette er åtte mål som er satt for bekjempe verdens fattigdom innen 2015, der det overordnet målet er å halvere antallet av verdens befolking som lever for under 1 USD dagen.

Bistandsbudsjettet

Ok. Så poenget er at vi skal bruke penger for å få en forbedring i den økonomiske situasjonen i de fattigste landene og derigjennom gjøre levevilkårene bedre. Og vi bruker en god del. Vi er faktisk blant de landene som relativt sett bruker mest penger på bistand og utvikling i de fattige land. I statsbudsjettet for 2011 slås det fast at vi skal bruke 1.02 % av Norges (anslåtte) brutto nasjonalinntekt (BNI) på bistand og utviklingsformål. For 2010 brukte vi 27.7 milliarder kroner til dette formålet, og i år skal vi i følge budsjettet bruke litt i underkant av fjorårets tall, nemlig 27 milliarder kroner. Norad har laget en herlig statstikkgenerator som også lager figurer. Her er en som viser hvor mye penger vi har brukt på bistand i perioden 2006-2010:

Pengeflyten

For i år har vi altså budsjettert med å bruke 27 milliarder på bistand. Det som du og jeg i dagligtale omtaler som “bistand” og ”Bistandsbudsjettet”, finner vi igjen i statsbudsjettet som er offisielt godkjente midler under begrepet “Official Development Aid”, eller ODA-godkjent bistand. Hovedformålet med disse pengeoverføringene er altså å “fremme økonomisk utvikling og velferd“.

Hvordan fordeles så disse pengene? Nå blir det mer vrient. Jeg ønsket å forstå fordelingen mellom hva som går direkte fra Norge og hva som går via internasjonale institusjoner (multilateralt/multi-bilateralt) og fordelingen mellom kortsiktig og langsiktig bistand, men en telefon til en hyggelig dame i Norad stoppet den ambisjonen. Statistikkportalen til Norad (link), og statsbudsjettet, er ikke strukturert slik, men det var et interessant spørsmål ja. Informasjonen finnes, men da må jeg nok grave uhensiktsmessig mye.

Fordelingen i Norad-statistikken er på:

  • geografi
  • sektor
  • partner

Vi begynner på toppen med å lage en figur som viser den geografiske oversikten. Tallgrunnlaget fra 2010 viser en ikke overraskende fordeling der Afrika samlet sett er bistandsvinner, LatinAmerika på en god andre og Asia på tredje plass. Det enkeltlandet som får desisert mest bistand er Brasil med med nesten 1.5 mrd kroner, som skyldes den økte fokusen på klima og regnskog:


La oss nå se på hvordan de 27.7 milliarder kronene i bistand for 2010 ble fordelt på sektor. Her finner vi temaer som vi kanskje kjenner igjen: helse og sosial, utdanning, god styresett med flere. 8 % av bistandspengene ble brukt på nødhjelp i 2010:

Når vi tar frem fordelingen av bistandsmidler fordelt på partner ser vi at nesten halvparten, 46 %, blir kanlisert gjennom multilaterale organisasjoner som vi husker er slike som FN, Verdensbanken og så videre. Videre ser vi 13 % blir kanalisert gjennom norske NGOer. Offentlig sektor i mottaker land mottar også 13 % av bistandspengene, og i denne posten er direkte budsjettstøtte inkludert:

Sånn. Da var vi så langt. Litt oversikt og litt flere knagger å henge kunnskapen på. Og enda flere spørsmål.

PS:

For de av dere som har ventet på denne bloggposten en stund så kunne jeg forklart ventetiden med at 2010-tallene for norsk bistand først ble offentliggjort i forrige uke. Det er ikke sant. Jeg har brukt uforholdsmessig lang tid på denne posten fordi det har vært fint vær og jeg har vært opptatt av helt andre ting. I dag regner det.

PS 2:

Under finner du noen kilder og forslag til videre lesing for spesielt interesserte  – og det er du kanskje i utgangspunktet om du leser helt ned hit:

Norad sine hjemmesider:

Ellers kan jeg anbefale statsbudsjettet for 2011  for Utenriksdepartetmentet

Tenketanken Civita publiserte dette notatet i Januar i år som er høyst lesbart: “Den norske bistands- og utviklingspolitikken

Advertisements
2 Comments leave one →
  1. mortbert permalink
    April 12, 2011 9:25 pm

    kanskje på siden av prosjektet ditt, men også oecd slapp bistandstall i forrige uke. se feks http://www.oecd.org/document/48/0,3746,en_2649_34447_42396656_1_1_1_1,00.html

  2. anitaskagnaes permalink*
    April 13, 2011 6:29 am

    Strålende tips, mortbert! Veldig relevant, jeg hørte nyss om at de var lagt ut, skal se på dem.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: