Skip to content

Årets adventskalendere

December 1, 2010

Jeg har ikke julekalender i år. Det vil si, jeg har ingen fysisk sjokolade-julekalender eller pakkekalender i år. Det jeg derimot har er flere kalendere online. Glamourbibliotekarens julekalender er en slik en hyggelig en, mens Antibloggeren Magnhild sin er hakket hvassere hvor vi får servert dagens mann.

Og så har vi alle de andre reklamebaserte som i år visst skal skal pushe tidas mest omtalte dings: iPad.

Jeg er jo slik en late-mover når det gjelder dingser, og kommer nok i kjent stil til å sitte på gjerdet til vi har iPad2 her. For nei, jeg skal ikke ha en Androidbasert tablet/lesebrett/nettbrett/surfebrett eller en Kindle for den saks skyld. Jeg er fortsatt på  iPhone-kjøret og vil nok fortsette å sverge til iOS på dingsene mine (og Microsoft på datamaskinen). Men det betyr ikke at jeg ikke er interessert i den versjonen som kom på det norske markedet i går.

Det finnes mye fiffig skrevet på norsk om iPad og hypen om denne nye plattformen som skal redde eller døda avisene, forlagene, mediehusene. Jeg, i motsetning til hæren av bloggere der ute, har ikke tatt standpunkt. Det jeg derimot gjør er å lese en hel del om det. Her får du noen tips til lesestoff:

Ida Aalen har laget en gavepakke om iPad! og har også skrevet denne bloggposten som er litt ferskere, takk for tips, Ida:)

Astri Meland lurte i sommer på om iPad kommer til å döda papisavisarna

Abelias Paul Chaffey så litt på breddeperspektivet (ikke bare iPad, men dom andra också) i april i år da iPad ble lansert i USA og nå nylig med iPad og Kindle – ja takk begge deler

 

(Denne saken blir muligens oppdatert. Vi får se. Bildet er fra http://www.apple.com – de synes vel neppe det gjorde noe at jeg lånte det)

Advertisements

Har du en halvtime?

November 22, 2010

Når jeg leser denne tittelen innser jeg at jeg selvsagt burde kommet med en dypere og sikkert helst en idealistisk anbefaling. Men den gang ei. Jeg skal anbefale relativt lettbeint underholding. Små koselige intervjuer ved kjøkkenbordet. Kristoffer Schau sitt for å være presis. Har du en halvtime å avse ville jeg hørt intervjuet med selveste Stein Torleif Bjella.

Høstpust

October 15, 2010

Jeg mistet pusten da jeg våknet i morges. Jeg gløttet forsiktig på rullegardinen for å oppdage at verden utenfor var laget av gull. Den vanligvis så grønne utsikten fra soveromsvinduet i nordre karnapp har blitt til gult og rødt gull, som en løvemanke. Solen skinte rett gjennom løvemanken og inn til meg, på meg. Alt ble til gull. Alt er gull.

 

Høstgull

 

Skuronn

August 11, 2010

Hjemme på Ultvedt Gård er det tynt og fint støvlag i lufta nå. Det er lukten av sensommer, solmodent korn og penger. Skuronna startet i går kveld. Da kunne ikke pappa vente lenger tror jeg, og første runden med den grønne treskeren var i gang. Jeg kom hjem til en strålende fornøyd pappa, en like fornøyd mamma (det er bedre med en hardtarbeidene mann, enn en hvileløs, ventemann antar jeg) og en grå katt som hadde satt seg i utkanten av jordet med en ufeilbarlig jaktstrategi. Mus liker seg ikke så godt i åkeren når det treskes. Naturlig nok, det er jo farlig med tunge hjul som kommer rullende og saksende kutteblader. Jeg ville stukket av selv jeg. Og når musene kommer seg i ut frihet sitter der en liten grå katt og venter…

Her er et bilde tatt av åkeren under floghavreplukking en ukes tid siden:

(Nesten) samme bilde i Hipstastyle:

Er Afrika et attraktivt mål for norske investorer?

May 6, 2010

JA er svaret om vi skal tro Miles Moreland fra Blakeney Management og DPI på Litteraturhuset i går kveld. Mr. Moreland er en hvithåret engelskmann med en meget velutviklet sans for britisk sarkasme (du kan se bilde av ham under til høyre- dette har jeg lånt fra http://www.dpi-llp.com). Fin fyr, tror jeg. Han fortalte at etter 20 år med investment banking på Wall Street og London ble det kjedelig, og han begynte dermed å investere i det afrikanske aksjemarkedet. Snakk om å være tidlig ute! Jeg synes også argumentasjonen hans for å involvere seg i aksjemarkeder generelt var fascinerende, nemlig at det er utrolig gøy fordi det er fullt av følelser og emosjonelle handlinger, og har ingenting med tall å gjøre. Herlig!

Moreland fortalte videre at han tidlig på 90-tallet, da han gikk ut av tradisjonell investment banking, hadde lett etter det markedet med størst potensiell oppside, og hvor det var minst interesse. På den tiden var det flere underutviklede finansmarkeder, som f.eks det sovjetiske markedet i liberalisering, men alle de store (Morgan Stanley og co) sendte hordene sine til disse markedene, og Moreland ville ikke være en fisk som svømte med strømmen. Dermed falt valget på Afrika. På den tiden og frem til 2000 hadde det afrikanske kontinent en negativ handelsbalanse, men ved årtusenskiftet snudde dette. Vår mann Miles viste flere slides som indikerer at Afrika siden år 2000 har hatt større vekst enn “Vesten”, men at folks oppfating av kontinentet er det sammen som på tidlig 90-tall. Han var også en sterk kritiker av The Economist, og viste et bilde av forsiden fra det jeg mener å huske var 1990 som slår fast med et omriss av kontintentet at dette er “The hopeless Continent”. IMF-statistikk viser at Afrika sør for Sahara hadde en vekst på 2 % i finanskriseåret 2009, og etter sigende er det ingen region i verden som er mindre berørt av finanskrisen. IMF slår videre fast at den samme regionen skal vokse med 4,75 % i år. Moreland brukte også Blakeneys aksjeportefølje som eksempel på potensialet der denne porteføljen (som ikke inkluderer land som Sør-Afrika) hadde en årlig inntjening på 27 % i perioden fra 2000 til i dag . Videre kjenner vi jo til telekom-industrien og det som må være 3. gangs konsolideringen i dette multi-billion dollar markedet for å bruke enda et eksempel, et marked som har utviklet seg nesten utelukkende ved hjelp av afrikanske og arabiske penger og krefter. Jeg må bare si meg enig med Moreland i at det er ganske utrolig at folks oppfatning av dette kontinentet og veksten og ikke minst potensialet ikke har endret seg de siste 10 årene.

Med dette som bakteppe ble debatten i går viet mye til problematikken rundt bistand. Moreland er jo venn med Dead Aid-Dambisa Moyo som argumenterer at bistand, med unntak av ren nødhjelp og humanitær bistand, er fånyttes fordi det fratar myndigheter ansvar for egne handlinger. Moreland gikk ikke så langt som Ms. Moyo i sine betraktninger, og omtalte heller seg selv som agnostiker i denne sammenheng. Det synes jeg er interessant. Og enda mer interessant ville det vært med en debatt om andelen av norske direkte investeringer vs government-to-government bistand. Jeg gleder meg til den!

HipstaHage

May 4, 2010

Jeg er så priviligert at jeg får lov til å bo i et hus med hage, og nå er vårpussen i full gang. Det rakes, kostes, lukes, plantes, ryddes, vaskes og vannes. Og Imogen Heap er godt selskap. Meditasjon. Kroppen min brukes til det den er skapt til, føles det som. Hardt, fysisk arbeide med umiddelbare, synlige resultater.

Hagen er ganske fin allerede, om jeg kan si det selv. Det skyldes dog ikke min innsats, kanskje med unntak av noe raking av løv, men havet av scilla som har dukket opp de siste to ukene. Min venn iPhonen har dokumentert det blå blomsterhavet for dere:

Og iPhonen har nettopp lært noe nytt. Hipstamatic er siste innkjøpte og innstallerte App. Den tar bilder som fra en svunnen tid. Me like.

Du var vinden

May 1, 2010

Eg er ein båt
utan vind.
Du var vinden.
Var det den leidi eg skulde?
Kven spør etter leidi
når ein har slik vind!
(Olav H. Hauge, Dropar i austavind, 1966)

Jeg ser for meg at Olav H. Hauge var en søt og god mann som levde dypt inne i en fjord. En sånn som alltid har håret litt i uorden, og klærne ser ut som de faktisk er en del av ham selv. Han smiler litt lurt, og du kan se at blikket hans ser lenger enn ditt. Sånn ser jeg ham for meg i hvert fall. Jeg leser at Olav H. Hauge giftet seg først som 70-åring, og har sagt “Vi er ingenting, det vi søkjer er alt”. Det finnes en bok om ham som heter “Mitt liv var draum “, skrevet av Knut Olav Åmås, og den har jeg litt lyst til å lese (mange takk til Slike Jenter for inspirasjon).

PS: ingen egne ord fra denne munn om årets 1.mai, men jeg synes dagens blogginnlegg av Mr. Chaffey er høyst lesbart.